«Bare du kan gå inn i åndenes hule», sier Master Li til meg.
Joda. Tidvis føles «Jade Empire» som et forkastet manus til en Bruce Lee-film, som ikke var godt nok til å bli virkelighet. Spillet er spekket med klisjéer, og er ofte så flaut at selv Karate Kid ville rødmet.
Men la ikke det skremme deg - «Jade Empire» er fylt til randen av strålende godt innhold, dyttet inn i en herlig visuell pakke som stråler på Xbox-konsollen. Dette er et skikkelig kvalitetsspill.
Klisjéer. Urk, tenker du. Vel, det er rart hvordan klisjéer bare ser ut til å funke aldeles utmerket i enkelte spill. «Jade Empire» er et av disse.
Forbered deg på en minnerik opplevelse i en fargesterk verden, hvor sverd og staver går hånd i hånd med flyvemaskiner og presisjonsbombing. «Jade Empire» er fantasy på skråplanet, hvor østens karateeksperter tar over for spissørede alver.
Spillet er utviklet av Bioware - selskapet kjent for rollespill slik som «Neverwinter Nights» og «Knights of the Old Republic». «Jade Empire» er faktisk svært likt sistnevnte, dog med noen sentrale forskjeller.
Foruten at jedi-ridderne er byttet ut med prester og lyssablene må vike vei for hender og føtter, er «Jade Empire» også mye mer lettfattelig.
Dette er ikke et dypt rollespill basert på tall og kalkulasjoner. Gjenstander betyr ikke allverdens, og kampene foregår i sanntid. Borte er sjakkmentaliteten fra «Knights of the Old Republic» - dette er action!
Og takk for det. Er det noe «Jade Empire» gjør riktig, så er det kampkonseptet. Det føles som en slags krysning av «Street Fighter» og «Fable». Det blir aldri kjedelig, men går likevel aldri over grensen til panisk knappetrykking.
Dette er med andre ord perfekt for dem som føler seg litt reserverte mot rollespill som sjanger.
Spillet holder seg likevel nært rammene satt for spilltypen. Historien er sterk og står helt sentralt. Dialogene er timelange, og du skal ikke være av den utålmodige typen hvis du håper å fordøye alt figurene har å si.
Likevel er det denne salige blandingen av eventyr og action, snakking og kampsport som gjør «Jade Empire» til en nokså unik, liten edelsten.
Historien er ingen fanebærer for litteraturen, men de noe guffne fortellingene om åndene til døde mennesker som er fanget mellom livet og underverdenen, har en slags spennende og mystisk følelse over seg. Det drar deg absolutt med inn i handlingen.
Er du kjent med Biowares tidligere spill, kjenner du også til de moralske valgene «Jade Empire» er krydret med. Det løper gjennom spillet som en rød tråd, og selv om skillet mellom rett og galt er noe unyansert, er det en spennende måte å skrive historien på.
Underveis møter du fargerike figurer - for øvrig navngitt i de mest forvridde utgaver av Ling, Ming, Li og Wo - som du både skal kjempe mot og slå deg sammen med. Disse har både tragiske, morsomme og skremmende personligheter.
Også spillets setting - en fantasiutgave av Kina - er levende og forlokkende. Selv om det føles noe amerikanisert, med asiatiske figurer som snakker nærmest Texas-dialekt, er det hele forholdsvis overbevisende.
Det skader for øvrig ikke at spillet kan lene seg trygt mot et svært tiltrekkende utseende. Dette er ingen revolusjon - og forskjellene fra «Knights of the Old Republic» er små - men «Jade Empire» står likevel frem som vakkert.
Som en slags siste vri har utviklerne kastet inn små minispill i form av et arkade-lignende flyspill sett fra oven. Her skal du skyte deg til ære, og det hele ser ut som en oppdatert utgave av det 20 år gamle spillet «1942».
Om dette er et sært og unødvendig nykk fra utviklernes side, eller noe som kan underholde og skape variasjon, ligger i øyet som ser.
Særegenheter til side - eller forsåvidt også inkludert - står «Jade Empire» som et svært solid, vakkert og eventyrlig rollespill. Perfekt er det riktig nok ikke, men Bioware beviser at de fremdeles har magiske tommeltotter.
Noe MINE tommeltotter setter umåtelig stor pris på.