OK, det er en oppfølgerfilm uten store ger gerfilm uten store overraskelser. Men likevel akkurat passe full av parodier og ironiske sleivspark til at den passerer som kul underholdning.
Chili Palmer er tilbake, med andre ord. Digget du John Travolta i «Get Shorty», kan du småhumre av «Be Cool», der Travolta igjen får bruk for sine evner som eks-gangster med diplomatiske evner, innpakket i smarte replikker, raske never og et vennlig smil. Selve innbegrepet av en kul type. Vi kjøper det rått. Og det til tross for at både handling og dialog har litt for klare og gjentagende paralleller til den herlige genistreken «Get Shorty» fra 1994.
Konseptet er det samme fra manusforfatter Elmore Leonards side. Smartingen Chili Palmer styrer og manipulerer den business han til enhver tid bedriver med suveren selvsikkerhet. Nå er han havnet i musikkbransjen, etter at kompisen blir myrdet av den russiske mafiaen utenfor en kafé. Kompisens neglisjerte eks-kone og medeier i platestudio, allierer seg med Palmer. Uma Thurman er akkurat passe laid-back og lettkledd nok til å passe inn i klisjérollen av en småbarsk plateprodusent.
Syngedamen de skal redde fra de slemme, er unge Linda Moon, habilt spilt av latinobaben Christina Milian. Rundt dette spinnes en story med skurker og lurendreiere der et vell av skuespillere og artister spiller små og større roller. Noen av oss flirer rått av Steven Tyler fra Aerosmith i rollen som seg selv - en person «som slett ikke trenger å være med i film». Vince Vaughn, Harvey Keitel, Danny de Vito, André 3000, Cedric the Entertainer og The Rock former dette galleriet av musikk- og filmbransjens utallige klisjeer. De gjør det ganske så underholdende. Men like friskt som «Get Shorty» er det ikke.
Borghild Maaland