Dvelende noir fra Tom Waits' norske fettere.
Det er slepende og til dels dystre stemninger som hviler i rillene til Jake Ziah - et band som like gjerne ripper fra Tom Waits' mest melankolske og tilgjengelige sider som fra det monotone blåskjæret til Josh Hadens Spain. Men det ligger mye skjønnhet i tungsinn også, noe Jake Ziah rendyrker i et svært intimt og organisk lydbilde. «Heartsong» og «Round Here» er to eksempler på hvordan tristessen blir noe mer enn bare enformig depping, slik Jake Ziahs uttrykk fort kunne ha blitt. Trist, men flott og uten store fakter. Jake Ziah er et band å følge med på.
STEIN ØSTBØ