Tangerer aldri Midnight Choir.
Paal Flaata debuterer som soloartist på heltid med «Rain», et album som ikke er i nærheten av å tangere magien på albumene til oppløste Midnight Choir.
Som melankolsk Americana-crooner i et mollstemt musikalsk landskap er Flaata uten likemann her på berget.
«Rain» er sørgmodig, dvelende og melodiøst. De 11 låtene er lekkert arrangert, med plenty luft og rustikke detaljer. Flaata synger mørkt, dypt og behagelig, men på spor som «Overflow» og «Don't You Walk Away» ligner han Morten Harket i så sterk grad at du nesten må sjekke omslaget for å finne ut om a-ha-sangeren er gjestevokalist.
Den følelsesmessige nerven som han formidlet så suverent på Midnight Choir-albumene, finnes dog ikke her. «Rain» er et vakkert album, men Paal Flaata vil neppe overraske noen denne gangen, og spørsmålet er hvorvidt du trenger dette om du har alt fra før.
ESPEN A. HANSEN