Det å overføre en rolle fra et slåssespill til et historiedrevet actioneventyr er ikke nødvendigvis en dum idé. Se bare hvor vellykket det var da «Dead or Alive»-helten Ryu hamlet opp med slemminger i «Ninja Gaiden».
Men når Namco nå har gitt den blonde «Tekken»-slåsskjempen Nina Williams sitt eget spill i «Death By Degrees», blir det raskt åpenbart at de nok burde ha latt være.
Her får Nina dælje løs på terrorister på et cruiseskip, med en spillbarhet som blander tradisjonelle slåssespill med utforsking av type «Resident Evil». Utgangspunktet er ikke helt ille, det er for eksempel mye flott arkitektur å tusle gjennom, og produksjonen er til tider riktig så tøff.
Men det hele er så uinspirert, sjarm- og pregløst satt sammen at den lille gnisten man føler i begynnelsen slukkes etter bare en times tid. Og den kommer aldri tilbake.
For det første er selve kontrollen av Nina helt håpløs. Hun er jo egentlig kattemyk og smidig, så hvorfor i all verden virker det som om vi har med ei skikkelig dundre med traktorsko å gjøre? Hun smyger ikke gjennom miljøene, hun tramper - hardt.
For det andre er adventure-elementene, det å finne forskjellige gjenstander og slikt for å komme videre altså, ukomfortabelt påklistret. Det føles rett og slett helt unaturlig, en lite gjennomført ettertanke fra utviklernes side.
For det tredje er både brettdesignet og fiendene du møter omtrent like minneverdige som et Norge Rundt-innslag om en eller annen som har fanget en to kilos torsk.
Alt dette kunne til dels ha blitt reddet av et slåssesystem av ypperste klasse, et «Tekken» i store 3D-miljøer. Men det er her det største problemet ligger.
I likhet med Jet Li-spillet «Rise to Honor», brukes høyre analoge stikke til å slåss i alle retninger. I «Death By Degrees» kan du i tillegg bruke venstre stikke til å unnvike angrep. Og som jeg sa i min anmeldelse av «Rise to Honor»: Det funker bare ikke.
I steden for at det blir en avansert mulighet til å slåss mot flere figurer samtidig, blir det bare et evig og fysisk slitsomt mas om å dytte stikken i forskjellige retninger så raskt som mulig. Hvor er finessen fra «Tekken»-serien? Hvor er tilfredsstillelsen av å sette sammen lange, deilige kombinasjoner?
Ikke i «Death By Degrees», i alle fall.
«Tekken 5» kommer i løpet av året. Det jeg gleder meg mest til nå er å gi Nina Williams en god omgang grisejuling.