Det sies i omtrent hver eneste omtale av et spill basert på en filmsuksess: Urk. Hvor mange dager brukte de på dette, før det ble tvingt ut døren av et pengegrisk selskap som så gjerne ville lansere det samtidig med filmen for maksimal profitt?
Som regel er kritikken berettiget, men ikke nødvendigvis når det gjelder «Robots». Du får riktig nok ikke Espen Eckbo og Aksel Hennie i høytalerne, men det beholder stilen.
For de minste, vel å merke.
Dette er ikke spillet du kjøper hvis du smugleser dette under en kjedelig IT-time på videregående skole. Med tanke på publikumet filmen når ut til, er også «Robots»-spillet bygd på en barnevennlig historie og et tilsvarende innhold.
Det er et forholdvis typisk plattformspill, men tøyer likevel sjangergrensene litt. Du kan bevege deg mer fritt - gjerne frem og tilbake mellom brettene - og du får møte figurene fra filmen underveis for å gjøre små oppgaver for dem.
Det gjør grei bruk av DS-pennen, også. Etter hvert finner du mekansike deler du skal sette sammen til en større gjenstand, og dette fungerer som et slags puslespill med pennen.
Overraskende nok ligner «Robots» litt på de gode, gamle «Megaman»-spillene. Dog langt fra like gjennomarbeidet, er spillet fullt av futuristiske scener, sære dingsebomser og en metallutstyrt hovedperson som kan både skyte og fly.
Ingenting å skrive hjem om, men en hyggelig overraskelse likevel.