Sympatisk om de store multikonserners og kalde bunnlinjers univers, der en meget ung sjef gjør meget voksne oppdagelser.
Dennis Quaid og Scarlett Johansson er topp-pryd på rollelisten. Men det er den unge, nennsomt fremadstormende Topher Grace som gir sprut og liv til dette sympatiske, men tidvis anemiske «dannelsesdrama» om livets såkalt virkelige verdier. Svært imponerende er det, faktisk. For det er på ingen måte lett å dra lasset som bortimot enslig «motor» mellom to tilbakelente motspillere.
Trolig er det med omhu Dennis Quaid har valgt en nedtonet rolle som erfaren salgssjef som degraderes idet hans firma blir kjøpt opp av et gigantkonsern. Inn på hans plass feier en 26-årig «broiler» (Grace). Litt vel behendig åpner filmen for «broilerens» raske oppdagelser, samtidig som vi - på annet hold - ustanselig rammes av frykt for at Quaids velmente ro har ekspedert ham lukt inn i koma.
Når også den skjønne Scarlett velger å gjøre sin unge studine uinntagelig cool og avventende, kunne hele beretningen risikert å avgå ved en stille død - var det ikke for unge Topher.
En rad betagende bi-skjebner i multikonsernets uforutsigelige vold bidrar også sterkt til liv i en beretning som absolutt vil det beste, og i sum fremstår like ubestridelig sympatisk som himmelropende relevant.
ELLEN MARGRETHE SAND