Mye lidenskap og melodrama i en Carmen-fortelling der hensikten er å vise Paz Vegas yppige sider mest mulig.
Hun er et hot navn, spanske fyrige Paz Vega. Absolutt alt gjøres for å promotere hennes Carmen som et sensuelt forførende villdyr.
Gjennom hele filmen freser hun rundt med brystene hengende mer eller mindre ut av diverse bluser og kjoleliv. Ikke rart at den stakkars soldat José, og andre mannfolk, kjenner både det ene og det andre hodet dunke av virilitet og begjær.
At dette skal være sensuelt, måkes inn med store spader på en så kitschy og melodramatisk måte at det på sett og vis blir nokså krampaktig.
Men så er det det da, at historien om sigøyner- og sigarpiken Carmen, hennes stolte trass og lidenskap, appellerer til vår dragning mot dramatiske fortellinger om menneskelig sjalusi og brennende elskov.
I denne versjonen er det fortellingens opprinnelige forfatter, Prosper Merimeé, som opplever den dødsdømte soldat José fortelle om sin skjebne med Carmen. Vi befinner oss i de andalusiske trakter på 1800-tallet. Skildringen er fargerik og frodig, kroppslig og kjønnslig, litt mykporno med action attåt. Hovedpersonen selv, Paz Vega, er både vakker og sensuell. Men det er Carmens ytre attributter Vegas viser, ikke hennes indre energi og styrke.
BORGHILD MAALAND