Fra norsk populærmusikks middelalder.
Egnet hjemmelekse for alle glade 1980-tallsromantikere: Hør denne, og bli klar over hva det er dere egentlig driver og hausser opp. Dette er på mange vis den egentlige lyden av tiåret den gode smak valgte å hoppe bukk over.
Bergensbandet Tomboys andre album, «Back To The Beat», solgte rundt 150000 eksemplarer i 1987, så i teorien er det grunn til å tro at relativt mange nordmenn vil ønske å eie «People Get Moving - The Best Of Tomboy».
I praksis er det vanskeligere å forestille seg noen virkelig kose seg med disse fjorten sangene (pluss en ny remiks) fra bandets fire album i perioden 1985-1991. For Tomboy hørtes sant å si provinsielt krampe«moderne» ut allerede i sin samtid, og dette er slik pop som tidens tann aldri gjør noen tjenester.
Spesielt de tidligste sporene føles nesten bisarre - Torhild Sivertsens underlige vokale krumspring (de kalte det «soul»), den snodige engelsken, fairlight-synthesizerens på det tidspunktet allestedsnærværende orkestrale bløtkakeblaff.
Dette er kulturhistorie, vet du - men ikke av det slaget det er gøy å lære om. Men det skal de ha: Omslaget på dette samlealbumet er så ubehjelpelig kjipt at platen faktisk ser ut som et vaskeekte 1986-produkt.
MORTEN STÅLE NILSEN