To år etter
Som tilfeldigvis åpner en portal til Helvete igjen.
Og da står du der da, med en ussel lommelykt, et pinglete våpen og puls på 120. Siklende, snerrende demoner kan komme fra hvor som helst. Det store spørsmålet for meg ble umiddelbart:
Orker jeg egentlig å gå gjennom dette her en gang til?!
«Doom 3» var nemlig en stor prøvelse for meg, den ultrarealistiske grafikken, det fantastiske lydbildet og en generell mørk, ekkel stemning klarte å skremme meg skikkelig. Men jeg holdt ut, og kom meg til Helvete og tilbake med både hjertet i behold og rene underbukser.
Med det friskt i minne, ble «Doom 3: Resurrection of Evil» raskt en nytelse det også.
Nerve Software, som har laget denne utvidelsen, er særdeles trofaste til originalen, men nye fiender, nye miljøer og en noe mer variert opplevelse sørger for å holde interessen oppe i de 10-12 timene det tar å komme seg gjennom spillet.
Du får også et knippe nye våpen, inkludert den klassiske toløpede haglen fra tidligere «Doom»-spill, og en «grabber» som - i likhet med «Half-Life 2» - lar deg leke med fysikken i spillet.
Gjenstanden som starter showet, gir deg også totalt tre superkrefter du kan aktivere, den ene får tiden til å gå sakte, den andre øker skaden våpnene dine gjør og den tredje gjør deg udødelig.
Dessuten er et «capture the flag»-modus og noen nye brett, som alle er tilpasset åtte spillere, lagt til på flerspillersiden.
Ingen av nyhetene kan sies å endre eller utvide voldsomt på konseptet, dette er og blir «Doom» om igjen. Men spillopplevelsen er utvilsomt både underholdende, skummel og engasjerende som bare det.
I det hele tatt ga «Resurrection of Evil» meg den samme, klamme følelsen «Doom 3» leverte, og jeg mistenker at sjansene er store for at også du vil like denne utvidelsen dersom du likte originalen.
Selv elsket jeg originalen. Så for meg er saken biff.
OBS! Du må ha originalspillet, «Doom 3», for å kunne spille denne utvidelsespakken.