«Doom 3», som
Det hele starter når en portal til Helvete åpner på en forskningsbase på planeten Mars i det 22. århundre. Demoner labber inn i vår verden og gjør kort prosess på det meste.
Ja, unntatt én person da, som du tar styringen over.
Det satses mer på type BØ!!!-skremming enn på psykologisk horror, selv om den generelle stemningen bestandig ligger der som et mørkt, krypende og guffent teppe over spillopplevelsen.
Grafisk er det langt unna det spillere med kraftige PCer fikk oppleve i fjor, men det har lite å si for selve spillopplevelsen. Er du glad i skytespill og liker å bli skremt, burde dette være midt i blinken for deg.
Den største nyheten for Xbox-spillerne er det flunkende nye samarbeidsmoduset. Dette funker dessverre ikke i splittet skjerm på én TV, du må enten koble to Xbox-maskiner til hverandre i nettverk eller spille over Xbox Live.
Det er heller ikke verdens mest skreddersydde samarbeidsopplevelse, det du får er enkelt og greit det samme som i enspillerdelen, med et par minimale justeringer for å tilpasse opplevelsen til to samtidige spillere.
Men det å spille sammen med noen er nesten bestandig morsomt, så utvidelsen fungerer allikevel veldig bra.
I mitt tilfelle fikk jeg faktisk erfare at nød virkelig lærer naken kvinne å spinne: den eneste jeg kjente med kopi av spillet da jeg testet det var min konkurrent i Dagbladet. Så vi tok noen timer sammen.
Og selv om min provisoriske samarbeidspartner enten stod i et hjørne og klynket mens jeg hamlet opp med demonene eller forsøkte å skyte meg i ryggen, var opplevelsen utrolig morsom. Langt ifra like skummelt som å spille gjennom enspillerdelen alene for første gang, men underholdende og actionfyllt så det holder.
Jeg må innrømme at det å sitte med headset i stummende mørke og nistirre på PC-skjermen sørget for å gjøre PC-versjonen av «Doom 3» et ekstra hakk mer skummelt enn det strengt tatt burde være.
Men er du ny i «Doom 3»s skrekkelige univers, over 18 og glad i skytespill, er dette spillet obligatorisk.