Det handler om en ung nåtidig spansk skribent, som ramler over en historie fra sitt lands borgerkrig: En av grunnleggerne av den spanske fascismen var også en meget kjent dikter, som skrev vakkert om så mangt, ikke minst om livet.
Denne dikteren/fascisten blir tatt til fange. Og unnslipper mirakuløst en massakre, fordi en ung «venstreorientert» soldat unnlater å skyte ham.
Den nåtidige skribenten blir besatt av situasjonen. Og starter en nitid jakt på kilder.
Hele historien filmen forteller, er velkjent i Spania via den grunnleggende romanen. Som igjen baserer seg på virkelige hendelser. Noen av deltagerne har vært manus-konsulenter.
Det det egentlig handler om, er aktuelt og allment: Hvilke «sannheter» er riktig om krig? Har seierherren rett? Ofrene? Ideologiene?
Var/er det riktig å spare et fascist-liv - sett med kommunistiske øyne - eller omvendt? Kan en fascist - endog en av de grunnleggende - aksepteres og nytes som den gode forfatter han var?
Joda, «Hamsun-debatten» er ikke bare vår egen. Men dette spanske utgangspunktet blir ytterligere interessant og komplisert, fordi riktignok vant fascistene militært den ufattelig blodige og grusomme borgerkrigen - og sikret Franco herrevelde i mange år. Men senere har pendelen, særlig blant kunstnere og intellektuelle, snudd. Og «seierherrene» er blitt de foraktede hundene i historien.
Filmen tar ikke stilling. Den stiller «bare» opp noen viktige og smertende spørsmål, intellektuelle og filosofiske utfordringer av mest brennende sort.
I tillegg er filmen både spennende, underholdende og bare ørlite for sentimental.
JON SELÅS