Psykologisk dypdykks-thriller forfaller til klisjé-sprøyte.
Hvor går det egentlig galt? Antagelig etter halvgått løp. I et kort øyeblikk blir det litt for åpenbart hvem den egentlige skurken er. Og det virker som filmen - for å «unnskylde» seg - åpner hele lageret av velkjente og godt brukte skrekkeffekter.
Men det åpner altså bra: Den rastløse og utilfredse mor i en urban New York-familie tar livet av seg. Til fars og den ti-årige datters bunnløse fortvilelse.
Fra dette punktet er psykolog-faren og datteren på egen hånd; far velger å dra ut på landet i et forsøk på å lege sin datter fra traumene.
Samspilet mellom de to, den 61 år gamle superveteranen Robert De Niro, og det bare elleve år gamle naturfenomenet Dakota Fanning, gir frydefulle stunder. De Niro overskygger på ingen måte sin langt yngre - og usannsynlig uttrykksfulle - kollega.
Er det fred å finne på «landet» for far og datter? Tro om igjen, ettersom «landet» har gigantiske hus med mørke kjellere, truende skog, mørke huler, merkelige mennesker!
Og utflukten på landet havner helt på jordet.
JON SELÅS