Ingen uke uten en Bowie-nyutgivelse eller to.
«Stage» er på de fleste måter en usedvanlig god konsertplate. Glimrende fremført, nydelig innspilt og fantastisk sunget av en mann midt i sin mest gyllent kreative periode (1978). Platen er blitt enda litt bedre nå, i en lekker dobbeltdiskversjon som plusser på to tidligere uutgitte kutt («Be My Wife» og en fint funky «Stay») og restaurerer den vann-i-munnen attraktive låtlisten til sin opprinnelige sekvens. Skal du ha én liveplate med David Bowie, etc. Skal du på den annen side ha to, er «David Live» (1974) også tilgjengelig i en tilsvarende restituert utgave. Ofte latterliggjort som livløs og stiv - «David Live» er med grei margin bedre enn sitt dårlige rykte, og av interesse for en rekke omarrangerte versjoner av kjent materiale. Bowie fanget i spagaten mellom sin mest teatrale «Diamond Dogs»-æra og den gryende blåøyde Philadelphia-soulperioden. Slett ikke uinteressant.
MORTEN STÅLE NILSEN