Utviklerne har vært kreative. Det skal de ha.
Et spill hvor det blandes typiske, japanske tegneseriefigurer fra den kjente Square-katalogen, med Ole Brumm og de andre Disney-figurene, er absolutt verdt å titte litt ekstra nøye på.
«Kingdom Hearts: Chain of Memories» er en liten avstikker fra PlayStation 2-spillet med samme navn, og skal forhåpentligvis gi tilhengerne noe å tygge på mens de venter på den kommende oppfølgeren.
Inn kommer Sora. En typisk heltefigur som leter etter en forsvunnet venn, og som ved et uhell blander seg inn i et skummelt sted ved navn Castle Oblivion.
Med ham er Donald og Langbein, og sammen roter de seg opp i en verden hvor minner og virkelighet blandes sammen i ett. Det blir en slags «Matrix»-stil over det hele, med både filosofi og science fiction på programmet.
«Kingdom Hearts» er i første omgang et actionorientert rollespill. Du tar deg gjennom spillets mange ulike, og for øvrig svært fantasifulle miljøer, med en figur som du utvikler gradvis ved å slåss mot alt og ingenting.
Sentralt står kort. Ja, kort som i en kortstokk. Men her finner du ikke kløver fem eller hjerter konge: Alle kortene illustrerer Disney-figurer og trolldomsformler.
Dermed er det lagt opp for et spill med mye strategi og taktikk. Noen vil kanskje si nedtynget av strategi og taktikk, og det er her «Kingdom Hearts» sier adjø til en halv spillverden og hei til den andre halvdelen.
For dette er langt i fra noe som vil trollbinde alle. Her er det ikke snakk om å hoppe på monstre og plukke opp skinnende mynter. «Kingdom Hearts» krever engasjement, og du skal ha rollespill-genet i kroppen din for å nyte det.
Tar du det for hva det er, burde «Kingdom Hearts» være akkurat det du leter etter. De som fant seg til rette med PlayStation 2-spillet har mye å glede seg til, og den alternative tolkningen av Disney er svært underholdende.
Det hele er egentlig ganske absurd. Å se Donald snakke alvorlig om problemene Sora møter på eventyret, burde få de fleste til å flire litt. Herlig og sært.
På sett og vis er «Kingdom Hearts» en liten hjerteknuser, takket være sitt «tverrkulturelle» tema. Et friskt pust i en spillbransje som trenger å pusse tennene.
Men det er neppe spillet du kjøper til 5-åringen din.
OBS! Vi har ved den feiltakelse laget denne anmeldelsen litt vel tidlig. Spillet har europeisk utgivelse 6. mai, og kan kun kjøpes i importert versjon (som også fungerer på GBA) per i dag.