Årets utenlandske Oscar - nydelig og uhyre respektfullt om livet, havet, dødshjelp og kjærlighet i spansk film basert på en virkelig historie.
Sjelden har temaet dødshjelp vært behandlet med større respekt for livet og livsverdier enn i denne umåtelig vakre filmen, skapt av spansk films unge wonderboy Alejandro Amenábar.
Det uhyre vanskelige tema behandles like varsomt som direkte, ikke uten galgenhumor og tragikomikk - og i alle henseende filmatisk. For først og sist er «Havet innenfor» en slående vakker film. Om livsverdier og om respekt - være seg for hav og vind, for landskaper og mennesker, for poesi og kjærlighet. Og med like stor aktelse for liv og livsutfoldelse som for sykdom og død.
Den baserer seg på en virkelig historie, men er også i sjelden grad avhengig av den intellektuelle styrke og karisma som Spanias heftige, unge skuespiller Javier Bardem formidler fra sin umulige posisjon, lenket til sin seng, lam fra halsen og ned.
Slik har filmens Ramon ligget i 27 år. Like lenge har han ønsket å dø. Et øyeblikks ubetenksomhet i hans ungdom førte til stupeulykken som frarøvet ham alt han elsket i livet: havet, seilvinden, kvinnene, reisene, utfoldelsen. Uten dette, intet liv.
Historien har bakgrunn i en virkelig Ramon (Sampedro), som til slutt lyktes i sin dødsplan. Da på så finurlig vis at ingen skulle bære ansvaret for hans død. Og heller ikke kunne stemples som kriminell.
Filmens Ramon er omgitt av stor og oppriktig kjærlighet fra mennesker rundt seg. For dem er han ikke først og fremst invalid. For dem er han en viktig person i deres liv. Hvordan kan han be dem om hjelp til å dø? Hver for seg får de representere støtte, tvil eller motforestillinger.
- Ingen i denne familien skal måtte ta livet av noen, utbryter Ramons bror når han etter 27 år omsider sprekker. Han er en enkel bonde som ikke uttrykker sine meninger i utrengsmål. Også han er fange av Ramons seng. Også han måtte oppgi sitt frie liv på havet for å være i stand til å ta seg av sin bror. Aldri har det falt ham inn å beklage det. Sånn er det bare. Ingenting å gjøre ved. For ham er brorens dødsønske en stor provokasjon.
Kameraet er ikke lenket. Kameraet viser levende liv i alle ender og kanter. Og det følger Ramons fire kvinner, som representerer hver sin kjærlighet og hver sin kamp for ham.
Langsomt opparbeider filmen den dypeste respekt for dem alle. Og for livet. Og døden. Se den!
ELLEN MARGRETHE SAND