Tett, nært og livs levende om energiutfoldelse og vennskap mellom unge, kreftrammede gutter på et sykehus i Spania.
De er unge, livs levende og har lopper i blodet. Bare én ting skiller guttene i 4. etasje på det store sykehuset fra gutter flest: De er alle rammet av kreft. De har mistet et ben. Noen av dem vil bli bra. Andre vil det ikke. Uvissheten er en del av deres liv.
Men det er liv de med sin voldsomme kraft lever ut, med sykehuset som sin arena, dets vegger som et bare ytre stengsel.
Nå og da trenger alvoret seg på. Også i et sykehus' indre verden lever drittsekker side om side med kompiser, som overalt ellers. Døden er deres konstante følgesvenn, en skygge i deres liv. Iblant ikke til å overse.
«4. etasje» spilles av et knippe unggutter som regelrett imponerer. Den hyller overlevelsesevne og livsinstinkt, den rører og betar. Og - en gang iblant - kjeder den. Når regissøren lar den dvele i det litt for selvforelskede laget.
ELLEN MARGRETHE SAND