Nokså ubeskrivelig, men i alle fall vann-vittig surrealisme!
Det aller viktigste med filmen «Livet under vann med Steve Zissou» går knapt nok an å sette ord på.
Bare å antyde: en ubestemmelig surrealistisk stemning, som svinger fra den rene idioti til relativt bastant satire. Fenomenet Bill Murray er «Steve Zissou», en undervannseventyrer av raskt synkende valør, en forhenværende interessant oppdagelsesreisende under vann, en harpunert bløffmaker. Og kanskje et slags ondskapsfullt/kjærlig senportrett av den franske vannlegenden Jacques Cousteau (1910-1997), i alle fall slik jeg husker ham fra hans TV-filmer. Hans ekspedisjonsskip er blitt en rustholk, hans prosjekter giddalause krampetrekninger, hans mannskap en sildestim av retningsløs dumskap. Og alle har røde strikkeluer. Uansett.
Det blir så dumt at man kan hyle!
Selv når jeg nå tenker svært godt etter, finnes ingen egentlig god grunn til å anbefale filmen. På den annen side: Å gå glipp av Bill Murray og hans halvdøde svømmetak i disse lunkne, grunne farvann, vil være å fraskrive seg mulighetene til å finne ut hvor vittig det går an å være på tåpeligst mulig grunnlag.
JON SELÅS