Enkelte frydefulle scener i en heseblesende actionkomedie der tegneserie, virkelighet og norrøn mytologi floker seg i en stor smørje.
«Masken» fra 1994 gjorde Jim Carrey berømt. Dette er en slags oppfølger - masken har fått en sønn. Men Carrey og hans energiske humorablegøyer er erstattet med en totalt umorsom Jamie Kennedy. Gudene Odin og Loke er delaktige i handlingen, som utspinnes når en tegneserieskaper (Kennedy) må ta seg av sin lille guttebaby. Sistnevnte har nemlig fått i seg noen av maskens kvaliteter. Fra å være et søtt, lite nurk i det ene øyeblikk, blir pjokken en minitrollmann med supermann- krefter i det annet.
Her er action på høyoktan, slemme skurker, bare tull og tøys - alt med norske stemmer. På sett og vis utrolig dårlig, men med en del babyactionstunts som er så frydefullt upedagogiske at noe moro er det lell.
BORGHILD MAALAND