Tett drama om sex, kjærlighet og andre løgner, som ikke når helt frem.
Fire mennesker, to engelskmenn og to amerikanske kvinner, løper mer eller mindre tilfeldig på hverandre i London.
Nekrolog-journalisten (Law) møter stripperen (Portman) - og skriver bok. Boklanseringen fører til møte med fotografen (Roberts), som via en sex-chat-svindel møter legen (Owen).
De fire har intense forhold, gjenom skiftende tider. Det snakkes og snakkes - særlig av mennene. Som gjerne vil retferdiggjøre seg selv. Men de er og blir noen egoistiske svin.
Kvinnene gjør det mer sublimt. Men er like utkrøpne på sitt vis. Og like ensomme.
Filmen er blitt «berømt» for yndige Nathalie Portman (fra «StarWars») som avkledd stripper. Og Julia Roberts, som behersker hele «f...-vokabularet» på rams. Menn kan, som kjent, fortsatt si hva de vil, og kle av seg alt de lyster, uten oppsikt.
Nåvel: Det handler om fire moderne mennesker, som er grunnleggende rotløse. Og forsøker å bekrefte seg selv og andre gjennom velselvis vise ondskap, dyrke sex (som vi ser lite av), vekselvis snakke.
Ondskapen treffer best. Sexen kamufleres som kjærlighet. Pratingen blir hulere og hulere.
Ambisjonsnivået er høyt, den eksistensielle søkingen påståelig. Men de verbale mitraljøsene er så overveldende ladet at bomskudd er uunngåelig.
Og når dialogen avslører de patetiske løgner og de patetiske liv, blir også filmen lett patetisk.
JON SELÅS