Svett, ektefølt rock 'n' roll. Denne ultrakorte EP'en er egentlig ganske underlig; der de fleste uetablerte band fyrer av sin ene eller to låter som virkelig har gripetak, avslutter The Vineyards med sine to. Den innledende Motorpsycho-pastisjen er egentlig ganske uinteressant, før en energisk, lett ska-basert låt triller ut av høyttalerne. Deretter blir The Vineyards enda frekkere og mer møkkete - tenk The Hives, The Vines, The Datsuns - og du har dette bandet i et nøtteskall; svett, rett frem, fengende rock 'n' roll med rytmisk sug, og det går jo aldri av moten!
STEIN ØSTBØ