Retro postgrønsj-metal - hvorfor ikke?
Oslobaserte Stonegard starter ut tungt og friskt, som et Metallica påvirket av episk, norsk dødsmetall, og fortsetter utbroderingen av harde riff, tørre stadion-stortrommer og melodiøse svingninger i et metal-landskap som var på sitt mest bredbeinte for ti år siden, etter at genrens verste pustebesvær etter grønsjens inntog var forbi. Et atmosfærisk Soundgarden er faktisk ikke en ueffen sammenligning, ikke minst på grunn av Torgrim Torves vokal, men produksjonen hadde tjent på mer luft og større balanse mellom gitarer og vokal. Stonegard er klart best på full gass («Hunter», «Triggerfinger»), men der er til gjengjeld headbanger-faktoren massiv.
STEIN ØSTBØ