Veslevoksen bergenser kan mye mer enn ordspill
Det må ha vært et eller annet i drikkevannet i Bergen og omegn på 80-tallet: Unge Petter Folkedal alias Sergeant Petter er enda en av disse ekstremt talentfulle som følger tett etter mer etablerte navn som Sondre Lerche, Nathalie Nordnes og Ephemera.
Den sterkt americana-inspirerte sersjanten har strammet tøylene en del sammenlignet med den mer løsslupne og noe sprikende debuten «It's A Record» for to år tilbake. Det har gjort denne platen til en bedre plate: Det er steel og twang over hele linja, kombinert med passe skramlete komp og stemme med nok countryknekk.
I likhet med kollega og venn Sondre Lerche gjør Folkedal det heller ikke lett for lytterne: En killer-låt som «Dear Robin» sitter først som den skal etter en del gjennomganger - melodiene tar ofte mange uventede vendinger.
Men kommer du over den første kneika, er dette en utgivelse spekket først og fremst med gode låter - og spesielt morsomt er det å høre Sissy Wish som en moderne June Carter i duetten «Way to Go!».
ESPEN OLSEN LANGFELDT