Forente norske artister på store, multinasjonale plateselskaper - på jobb for flomofrene.
Åh, som vi kommer til å le. Av frisyrene, klærne og den kanskje naive innsatsviljen. Av tekstlinjen «du vil reise deg igjen». Det kommer jo ikke til å skje, mener jeg. Menneskene det synges om her, er jo døde. Det går det ikke an å synge seg bort fra. Som vi kommer til å le. Om ti år, altså. Her og nå er det selvsagt ingenting å le av. Denne dobbeltplaten med 36 tidligere utgitte sanger med norske artister - i overveiende grad fra popfeltet, men musikkpolitisk korrekt tilsatt en Karin Krog her, en Leif Ove Andsnes der - gir et brukbart, bevisst ufullstendig bilde av norsk musikkliv anno i fjor. Ikke noe metal, for eksempel, om ikke Gåte teller - her skal ingen støtes. Ingen store utfordringer heller, med mulig unntak av Anja Garbareks «Stay Tuned». Og det går, som Trond-Viggo Torgersen ville ha sagt, på engelsk og norsk - i Morten Abels tilfelle en slags mellomting.
For springende i stil til å være en tilfredsstillende musikalsk opplevelse. Ikke at det er det store poenget med denne utgivelsen. Kjøp en hyllevarmer, du også.
MORTEN STÅLE NILSEN