Norsk-marokkansk drama. Norsk-marokkanske Nour-Eddine Lakhmari er et spennende, nytt bekjentskap i norsk film - og gjør en både usedvanlig og sterk spillefilmdebut med krigsdramaet «Blikket».
Sjelden har en norsk film hatt mer konkret - om enn «ufrivillig» - relevans enn dette sterke, tilbakeskuende drama mot et overgrep begått mot krigsfanger i et okkupert land. I «Blikket» handler det om franske styrkers overgrep mot marokkanere i en opprørskrig de siste dager i 1955. Men de ligner til forveksling nyhetenes bilder fra Irak anno 2005 - og en nylig avsluttet rettsprosess som høyst trolig vil følges av flere.
Men det er bare en bi-refleksjon over en film som på langt flere plan fungerer både sterkt og treffsikkert.
Sjelden har også en filmtittel vært mer treffende: Filmens unge krigsfotograf ser deg rett i øynene fra første bilde og har en kraft som holder deg fast. Men «Blikket» er flertydig. Den handler om å se: Se hva som foregår rundt deg. Våge å se det du ikke vil se. Også inne i deg selv.
Den aldrende fotograf greier ikke enda en gang å la seg hylle. Han har noe uoppgjort han må rydde opp i. Det skjedde 50 år tidligere, da han var fransk krigsfotograf i det fransk-marokkanske protektorats siste dager. Hans jobb var ikke å drepe - han var ikke soldat. Han var observatør og dokumentarist.
Men hans «dokument» fortalte ikke sannheten, og hans «observatør»-rolle ble medskyldighet. Ingen kan anse seg «utenfor» overgrep som begås for dine øyne.
Den gamle fotograf reiser tilbake til Marokko, på leting etter billedhylser han gjemte bort i den siste, kaotiske fase. Utstillingen er ikke komplett uten dem.
I klare, rene skift mellom nå og den gang formidler filmen innlevende et høyst personlig samvittighetsdrama, det mangfoldige Marokko av i dag - og de grusomme krigsovergrep fotografen var vitne til og medskyldig i femti år tidligere.
Fem år har det tatt Lakhmari å få realisert sin debutfilm. Måtte han få slippe til og gi oss nye filmopplevelser langt raskere og lettere i neste omgang.
ELLEN MARGRETHE SAND