«Folkpunk» med ølbrillene på
Noe av et paradoks at det mest disiplinerte albumet fra disse uforbederlige fyllikene også er deres beste. The Pogues' i sin tid høyst distinkte hybrid av irske folkemusikkmelodier og falleferdig punkfandenivoldskhet ble gradvis mer forfinet via debutalbumet «Red Roses For Me» (1984), «Rum, Sodomy And The Lash» (1985) og EP'en «Poguetry In Motion (1986), frem til dette, deres kreative toppunkt i 1988.
De kan beskyldes for å ha fremelsket et klisjémettet, ensrettet umoderne bilde av det irske folk, og bandet skulle straks miste moment i en tåke av alkohol - en tåke frontmann Shane MacGowan den dag i dag har til gode å tre ut av. «If I Should Fall From Grace With God» inneholder uansett årsaken til at han vil huskes en god stund etter at han er borte: Duetten med avdøde Kirsty McColl, en av tidenes fineste, mest infamt bittersøte julesanger - «Fairytale Of New York».
Hele katalogen deres er nå tilgjengelig i oppussede og utvidede utgaver, med omslagsessays fra kjendisfans som Jim Jarmusch, Tom Waits, Bob Geldof og Steve Earle. Utvis forsiktighet i møte med «Peace And Love» (1989), «Hell's Ditch» (1990) og de MacGowan-løse «Waiting For Herb» (1993) og «Pogue Mahone» (1996).
MORTEN STÅLE NILSEN