Tendensiøs rockhistorieskriving
Hrmpf. Denne trippelsamlingen med et av britisk rocks mest seiglivede orkestre går, som Harald Heide Steen Jr. ville ha sagt, «på bakvendt vei».
Et utslag av en feig plateselskapstankegang hvor det antas, muligens med rette, at de senere årenes «Phil-Collins-solo-bortsett-fra-i-navnet»-listehits er mer salgbare enn sangene fra den gang da Genesis, under Peter Gabriels ledelse, fra tid til annen slumpet til å lage ganske fantasirik rockemusikk.
CD nummer én er med andre ord preget av de etter hvert kvelende likelydende Collins-laboratorieballadene, CD to av overgangsperioden da bandet sto midt i spagaten mellom «progrocken» og popmusikken, og CD tre av deres første vokalists uhyre britiske teatersportrock. Ihuga fans vil beklage mangelen på enda mer av det sistnevnte (en Genesis-samling uten «Dancing With The Moonlit Knight», hæ?), mens de som er ute etter de siste ti årene av historien, sannsynligvis vil mene at tre CD'er er to for mye.
Men ikke lett, det skal innrømmes, å lage vellykket samleplate med et band med så mange og såpass forskjellige liv. Den kronologiske uredeligheten ødelegger en god del for dette ellers ganske hederlige forsøket.
MORTEN STÅLE NILSEN