Den melodramatiske konge

I full lengde, med bred og fargerik pensel, males en av tidenes største musikalsuksesser utover lerretet. Det er storslagent, svært - ja, faktisk for mye av det gode.

Er det noen musikal som kan betegnes som den melodramatiske konge, så er det «The Phantom of the Opera». Smekkfull av ørekilende, innsmigrende melodier, mystikk og en hjerteskjærende kjærlighetshistorie har den fascinert rundt 80 millioner teatergjengere verden over. Ikke minst gjennom vidunderlig scenografiske og dramatiske løsninger som får hårene til å reise seg.

Joel Schumacher er svært tro mot Andrew Lloyd Webbers musikal og hans intensjoner. Dermed blir dette filmet teater, som til fulle poengterer historiens melodramatiske innhold.

Intens energi

Men magien holder ikke helt drøye to og en halv time uten pause. Den intense energien med handling og musikk som kontinuerlig svinger seg fra sensuell ømhet, tragiske øyeblikk og overdådige beskrivelser fra det indre liv i Paris-operaen anno sent 1800-tall, er fabelaktig - og den er utmattende. Det er som et nyttårsfyrverkeri der de siste rakettene eksploderer før de når tretoppene.

Emmy Rossum er et funn som den unge Christine Daae, kvinnen som dyrkes av Operafantomet. Rossum har ungdommens sødme, hun er vakker og sensuell og mestrer utmerket Lloyd Webbers toner.

Jeg er mer ambivalent til Gerald Butlers operafantom. Han har en rå, maskulin stemme, men mangler den sanglige stemmeprakt.

Mye av mystikken fjernes gjennom en maske som skjuler for lite av ansiktet. På den annen side er Butler sterkt fysisk til stede, og enkelte scener med ham og Rossum gnistrer av sensuelle undertoner.

Følelsen og lidenskapen er tydeligere i filmen enn i sceneversjonen. Ikke minst gjennom Rossums dragning mellom operafantomets kraftfulle lidenskap og grev Rauols kjærlighet - fint uttrykt i Patrick Wilsons fløyelsmyke stemme.

Schumacher og Lloyd Webber har slått på stortromma, det melodramatiske er tatt ut til fingerspissene. Det fungerer storslagent en god stund. Men det visuelle og musikalske bombardement blir så langvarig intensivt at det utmatter mer enn det imponerer.

Likevel: Er du fan av Operafantomet - slipp opp sansene og la deg virvle med i de spektakulære fanfarer.