De meget tvilsomme gangstere fra «Ocean's Eleven» er tilbake i noe blekere tilstand. Til gjengjeld med bistand fra én vektløs greve og to susende damer.
Sorry, Clooney. Men det er din råsmarte jeger og forfølger - detektiv Catherine Zeta-Jones - samt din filmfru Julia Roberts som tar henholdsvis første og andre sjarmpris i denne annen «Ocean»-omgang.
De er naturligvis noen sjarmtroll, hele gangsterbunten. Men de kommer overhodet ikke til sin rett denne gang, de 11 nerdete typene som gangstersjef Danny Ocean (Clooney) samlet til tidenes hotellkupp i Las Vegas i «Ocean's Eleven».
Det gjør med skam og melde heller ikke forbrytelsen, eller den nitide planlegging vi hadde så dyp og inderlig glede av i ener'n. Begge deler fordi ingen planlegging foregår, i en film der også regissørens lekenhet synes nedlagt. Til gjengjeld har han ført oss til Europa.
Vi åpner tre år etter kuppet, der hotellsjef Garcia ble befridd for hele sin kasinobeholdning i ett, strålende kupp. Nå har han sporet opp alle de nyrike 11, og krever dem for bytte, renter og renters rente. Ellers!
I en bråsnar, liten åpningssekvens er vi introdusert for en vidunderlig Catherine Zeta-Jones i Roma. En sylskarp politikvinne med spesialoppdrag for Europol - samt et noe uheldig forhold til «ellever»-gangster Brad Pitt.
Mens Catherine jager gjengen som jager et par susende millionskatter i Europa, smuldrer vårt bekjentskap med gangsterne opp i intet. Akkurat som deres kupp.
Fornøyelig, bevares - og ideligen til utvortes bruk. Men lite over det gjengse.
Når unntas Europols smarteste dame - og en fru Ocean umåtelig lik Julia Roberts.
ELLEN MARGRETHE SAND