Musikk som puster
Nils Økland er en som behersker mange musikalske språk og makter å skape et helhetlig og personlig uttrykk av ulikeartede impulser. Hardingfela og enkelte av motivene som lyarslåtten «Håstabøen» tilkjennegir Øklands dype kjennskap til norsk folkemusikktradisjon, mens avsluttende «Bønn» har østlige drag. Likevel er det de friimprovisatoriske elementene som lettest skiller Økland fra andre folkemusikkforankrede utøvere. Klang og stemningsleier er om mulig enda mer fokusert her enn på «Straum». Økland får fela til å hviske, og musikken er på sitt mest magiske når han er alene eller i mykt pustende samspill med organist Sigbjørn Apeland. Perkusjon og bass tilkommer på noen av kuttene, uten at det strengt tatt er nødvendig.
CARL PETTER OPSAHL