Mahler og Debussy så rå som bare kremen tør spille dem?
Hvert år trommes kremen av europeiske musikere sammen i et eget festivalorkester i sveitsiske Luzern. I fjor spilte de inn plate under ledelse av Claudio Abbado. Resultatet er overdådig.
Claude Debussys skimrende «La Mer» (havet) klinger befriende utilslørt og rått uttrykksfullt. Kontrastene er sprelske og detaljene glitrer - ikke alltid polerte, men alltid levende.
Gustav Mahlers unge, modige og digre 2. symfoni spilles på samme måte av de risikovillige musikerne. Begravelsesmarsjen som åpner den, har bemerkelsesverdig driv og raske hugg i strykerne. Den Ländler'ske 2. satsen er innsmigrende bittersøt, scherzoen er ru og mørk, og de apokalyptiske dimensjonene i siste sats enorme. Alt kommer tett, tett på både øre og sjel i denne produksjonen - «live» i aller beste forstand.
ASTRID KVALBEIN