var det viktigste og beste plattformspillet siden «Super Mario 64». Enorme spillverdener, kreative oppgaver, utfordrende plattformhopping, glimrende humor og heftig action i skjønn forening.
«Jak II: Renegade» fulgte opp med en langt mer actionpreget affære, og fjernet seg markant fra den lystige forgjengeren. En dyster retning jeg personlig ikke hadde veldig stor sans for, men det var før jeg visste hva Naughty Dog hadde opp ermet.
Med «Jak 3» som siste bit av puslespillet, fungerer plutselig serien som en overbevisende og enhetlig trilogi.
Ja, det handler om å redde verden fra både ytre og indre farer ved hjelp av eldgammel teknologi fra et antatt utdødd folkeslag.
Men for min del handler det mer om Jaks ferd fra en tilværelse som en bekymringsløs ungfole, til å stille spørsmål rundt hvem han egentlig er og hvor han kommer fra. Før han til slutt finner sin plass her i livet, en mening med det hele.
Det er faktisk ganske unikt av Naughty Dog å kreve av spilleren at han eller hun må få med seg alle spillene for å få maksimalt utbytte. Vi snakker om en vasekte trilogi, en sammenhengende historie som nytes best som en helhet.
Det er ingen stor fortelling, såpass må jeg innrømme. Men den er sabla bra fortalt, og glimter til med gode og overraskende vendinger nå og da.
«Jak 3» byr på nye våpen, nye landbaserte kjøretøy og et knippe oppdrag og minispill du ikke har sett i serien til nå, men spillfølelsen i seg selv har ikke endret seg noe særlig siden sist.
Rent spillbarhetmessig, ligner «Jak 3» veldig på «Jak II» - masse skyting, mye kjøring, en god del plattformhopping samt noen enkeltstående oppdrag som ikke ligner noen av delene. Fly hangglider, for eksempel.
Humoren er like bra som alltid, med Jaks trofaste og rappkjeftede følgesvenn Daxter («God, I miss pants») som ansvarlig for brorparten av lattersalvene.
I likhet med forgjengeren, fungerer dessverre ikke alle oppdragene like godt. «Jak 3» er overlegent bedre når det ligner på det første spillet i serien enn når det handler om å plaffe løs.
Oppdragene som går ut på å navigere i utfordrende og spennende miljøer, komme seg fra A til B ved hjelp av plattformhopping, svinging i stenger og den type ting, byr på storslagen underholdning.
Her er «Jak 3» bare best, ikke minst på grunn av de nye «lyse kreftene» Jak får tilgang til - det kan jo være kjekt å få tiden til å gå sakte eller å ha et par vinger.
Men det er for få av disse oppdragene til å heve helhetsinntrykket, som i stor grad blir preget av elendig bruk av våpen. Her hadde «Jak 3» tjent stort på å gi spilleren mulighet til å bevege seg og hoppe sidelengs, slik «Ratchet & Clank»-spillene gjør med hell. Svært enkle grep jeg ikke skjønner hvorfor er utelatt.
De mange forskjellige oppdragene fungerer heller ikke veldig bra som en helhet, man hopper fra det ene ytterpunktet til det andre uten nok tid til å nyte spillet når det er på sitt beste. Jeg savner sårt et skarpere fokus.
Vanskelighetsgraden og frustrasjonsnivået er derimot skrudd ned noen hakk. Det var flere ganger jeg sverget høyt at jeg aldri skulle spille dette &%%¤&¤%#" drittspillet igjen, men jeg roet meg alltid ned etter noen minutter.
For det første er det minimalt med svevebil-kjøring her, og når man først gjør det, er det veldig lite trafikk å konstant kollidere med. Og for det andre er den dynamiske vanskelighetsgraden, som sørger for å gi noen hint og å senke motstanden når det butter mot, langt bedre implementert enn sist.
Dessuten vil de 600 bortgjemte eggene man kan finne låse opp en haug med både morsomme og svært nyttige tillegg, fra visuelle endringer til våpenoppgraderinger, udødelighet og mye mer. Det er med andre ord langt mer morsomt og givende å gå på oppdagelsesferd etter disse eggene enn i «Jak II».
Disse tre tingene stod øverst på ønskelisten til mange fans, og jeg er glad for at bønnen om et mer tilgivende og utforskingstilpasset spill har blitt hørt.
Rent teknisk og visuelt er fremdeles Naughty Dog blant de flinkeste i klassen. Miljøene er bestandig nydelige å se på, og skalaen på og kreativiteten i omgivelsene har potensiale til å ta pusten fra noen og enhver.
Isolert sett, når ikke «Jak 3» opp til «Ratchet & Clank 3» og «Sly 2: Tyveribanden» når det gjelder underholdningsverdi. Ikke «Beyond Good & Evil», «Prince of Persia: The Sands of Time» eller «Sphinx and the Cursed Mummy» heller, for den saks skyld.
Men som avrunding av en dypt elsket spillserie, leverer Naughty Dog bortimot alt fansen kan forlange.
Så får det ikke hjelpe at jeg fremdeles synes det første spillet i serien er det soleklart beste.