En harmonisk honningkrukke.
De klokkeklare hitene mangler når Beyoncé, Michelle og Kelly frister verden med et nytt originalalbum, men du verden for en saliggjørende miks de tre stemmene utgjør sammen! Nettopp den utstrakte bruken av de sensuelle harmoniene redder mye av «Destiny Fulfilled», ettersom låtene ikke er like sterke som ved tidligere anledninger.
Jentene har dessuten lagt seg på en roligere og mer fløyelsmjuk soul-linje uttrykksmessig, enkelte steder som det kvinnelige motstykket til R. Kelly, selv om det hele åpner med den svært så rytmiske «Lose My Breath», platens beste spor.
Likevel er det inderligheten - en inderlighet som kun bikker over i nær parodi i coverets takketaler - som preger Destiny's Child denne gangen, og du skal være bra kald for ikke å bli påvirket av en låt som «If». Myksoul lages ikke bedre enn dette. «Destiny Fulfilled»s lite vågale lydbilde er skreddersydd for et svært bredt marked og vil bare stadfeste jentenes posisjon blant kommers-verdenens absolutt største stjerner, også i fremtiden. For vi skal forhåpentlig ikke ta tittelen på bonussporet bokstavelig. Det heter nemlig «Game Over»...
STEIN ØSTBØ