Stadig like kjærlighetssulten.
En ny plate med Ulf Lundell (55 lørdag) er dessverre ingen begivenhet lenger, heller ikke denne gangen. Riktignok er (den selvbiografiske?) åpningen «Kapten Kidd» en strålende Neil Young-låt både i uttrykk og tematikk, men når Janne Barks knivskarpe gitarer ramler inn utover på platen, faller også spenningsnivået.
Heller ikke når Uffe roer det hele ned, er han i nærheten av den intensiteten han skrev og fremførte låtene sine med for ti-femten år siden. Tekstene utforsker som vanlig kvinnekjønnets mystiske beskaffenhet - fra erotikk til taktikk - og holder fremdeles høyt nivå, men også der var kloen kvassere før. Ulf Lundell er fortsatt en god kompis for gamle, trofaste fans. Noen nye tror jeg neppe han får denne gangen, heller.
STEIN ØSTBØ