«Football Manager 2005» er etterfølgeren til den svært populære «Championship Manager»-serien, som har eksistert siden tidlig på 90-tallet. Koden til det gamle spillet er beholdt, men navnet er nytt og «Championship Manager 5», som trolig kommer på markedet til neste år, vil altså være bygd opp fra bunnen av.
Naturlig nok bærer «Football Manager 2005» preg av at mye er likt forgjengeren «Championship Manager 4». Den største synlige forandringen er oppbygningen av menyene i spillet, som er blitt til det bedre. Når man først er kommet inn det nye opplegget er det veldig greit å finne fram til alt man trenger for å gjøre en skikkelig managerjobb.
I «Football Manager 2005» kan du boltre deg i 51 spillbare nasjoner, 158 forskjellige ligaer, 2352 spillbare lag og vanvittige 235.000 ekte navn på spillere og ansatte.
Det er imponerende tall, men dessverre er det så omfattende at opplagte feil og mangler ikke er til å unngå. Derfor kan det være en større skuffelse enn fornøyelse når du går lagene du kjenner godt litt etter i sømmene hva spillermateriale og detaljer angår. Men det er nok å ta av, og i de største klubbene og ligaene er det mer enn bra nok nivå på databasen.
Det største problemet med «Football Manager 2005» er at jeg ikke tør stole på «flyten» i spillet og venter hele tiden på at jeg skal oppdage ting som ødelegger moroa. Flere små, men likevel irriterende, feil og detaljer gjør at summen kanskje blir i overkant av det man klarer å overse for å kunne kose seg med spillet.
Det er for eksempel skuffende at børspoengene spillerne får etter kampene ikke klarer å skape større kontraster. I kamp etter kamp kan alle spillerne få enten 7 eller 8. Det blir ganske meningsløst så lenge skalaen går fra 1 til 10. Jeg har fortsatt til gode å se at en spiller som har scoret, til og med på straffe etter å ha spilt kun ett minutt, får dårligere enn 7. Det blir for dumt.
Andre ting som er med på å ødelegge realismen i spillet, er at det svært ofte skapes vanvittig mange sjanser i løpet av 90 minutter. Det kan jo selvfølgelig skje i virkeligheten at man er vitne til et fyrverkeri av en fotballkamp, men gjennom en lang sesong skal det tross alt tilhøre sjeldenhetene. Det gjør det ikke i dette spillet.
Det er også en tendens til at det er altfor enkelt å oppnå suksess med de aller største og mektigste klubbene. Men som en «småklubbenes venn» har jeg mer enn nok med utfordringene i andre klubber enn Barcelona, Arsenal og Juventus. Uansett burde det også være en vanskelig jobb å lede de store gigantene - hvis «Football Manager 2005» virkelig tar mål av seg til å gjenspeile den virkelige fotballverden.
Nytt i denne versjonen er at man kan gå ut i mediene og «kommunisere» med andre managere - både datastyrte og menneskestyrte. Det er småartig å f.eks. kunne si til Alex Ferguson eller Frank Riijkard at du ikke er spesielt imponert over jobben de gjør. Om det er lurt er en annen sak. Spillerne dine reagerer nemlig også på hva du sier i media.
Men jeg savner at mediedelen i spillet tar mer tak i tingene du selv gjør som manager. Har du vraket midtbanemotoren eller satt stjernespissen på transferlisten, bør ikke det gå upåaktet hen i den kritiske og nådeløse sportspressen. Det er også altfor lite å få to spørsmål fra pressen gjennom en lang Premier League-sesong. Det skal ikke rare journalisten til for å hoste opp mer enn det.
Dessuten synes jeg det blir litt bakvendt at du kan uttale deg om en hvilken som helst manager, men ikke kan kommunisere mer med dine egne spillere.
Bare så det er sagt: det er derimot ikke noe problem å bli hekta på «Football Manager 2005». Å drømme seg bort i en hel ferieuke man strengt tatt burde brukt til noe mer sosialt, er skremmende lett.
De som allerede er godt kjent med spillsjangeren vet hva jeg sikter til. Å gruble på om man skal tømme kontoen for å hente inn en ny spiss, eller kanskje gi toppscoreren på reservelaget en sjanse. For ikke å snakke om det å komme over et totalt ukjent kjempetalent i en sølepytt av en klubb. Det er herlig, fengslende og vanedannende.
Å ta seg tid til å bygge opp taktikken rundt spillerne man etter hvert lærer å kjenne, gir faktisk resultater. Den taktiske delen av spillet er med andre ord mer enn bra nok. Og den 2-dimensjonale visningen av kampene kombinert med informativ tekst fungerer fortsatt særdeles godt. Du ser og får med deg akkurrat det du trenger.
Men skal du få noe særlig utbytte av et spill som «Football Manager 2005» må du investere mye tid. Da bør det være like morsomt og utfordrende etter fem sesonger som det var i den første. Der har rett og slett serien tapt seg siden et par gyldne utgaver av «Championship Manager» som så dagens lys rundt tusenårsskiftet.
Etter maaaaaaaaaaange timer foran skjermen er konklusjonen derfor at Football Manager 2005 har mye å gå på. Noe blir forhåpentligvis rettet opp med offisielle oppdateringer du kan laste ned gratis, men de er per idag ikke tilgjengelige og blir naturlig nok umulige å forholde seg til.
Uansett - ballen er rund og cup er cup. Det er lov å håpe på at et par offisielle oppdateringer i løpet av kort tid gjør susen og hever spillet et hakk eller to.