Det er to uker til U2-albumet «How To Dismantle An Atomic Bomb» havner i butikkene, men de 11 sangene har i helgen spredd seg verden over som ild i tørt gress på Internett.
VG har hørt albumet og fansen kan glede seg: Dette er bandets beste utgivelse på tretten år. Ikke siden «Achtung Baby», som kom i 1991, har Bono og U2 virket så tente og opplagte.
Det er en sann fryd å melde at «How To Dismantle An Atomic Bomb» ikke inneholder en eneste virkelig dårlig låt.
Dessuten synger 44 år gamle Bono overbevisende med følelse, innlevelse og tilstedeværelse, mens The Edge spiller gitar med en glød som om han har savnet U2 hver bidige dag siden den siste turneen i 2001.
Jeg er rett og slett overrasket. Det fordi U2 nå har skrevet og spilt inn et knippe enkle, direkte og intime låter med både tæl og nerve.
Konsertfavoritt
På mange måter er dette klassisk U2 på sitt aller beste. Albumet åpner med et smell i form av feite og bredbente «Vertigo». Og når Bono synger «Your love is teaching me how to kneel, kneel» er det en fremtidig konsertfavoritt du hører.
«Miracle Drug» er en dvelende og mektig sang om å gjenvinne troen på kjærligheten, med nydelige tekstlinjer som «Freedom has a scent, like the top of a new born baby's head» og «The songs are in your eyes, I see them when you smile».
I det hele tatt virker det som U2, eller rettere sagt Bono, for alvor er blitt oppmerksom på sin egen skrøpelighet og ikke minst dødelighet. På den ambiente og glidende «One Step Closer» synger superstjernen sårt om å komme til det veiskillet i livet hvor det eneste sikre er at ingen av oss er gitt evig liv.
Det faktum at Bono reflekterer over tilværelsen i all sin besynderlighet betyr ikke at U2 har levert et trist, mollstemt og melankolsk album.
Vokser
«All Because Of You» har drivet og råskapen til et garasjeband, samt et drepende enkelt refreng som limer seg fast i øret. Deretter har du «Crumbs From Your Table» som er en duvende og rufsete rocker med nokså sterk gåsehudfaktor, mens «Love and Peace or Else» er slamrende, møkkete og grovkornet. Mange av låtene, spesielt rolige spor som den R.E.M.-aktige «A Man and A Woman», «Sometimes You Can't Make It On Your Own», «Original Of The Species» og «Yahweh» (som er hebraisk for Gud), hvor Bono avslutter albumet med en lavmælt bønn om fred, vokser kraftig for hver gjennomhøring.
hI mine ører fremstår U2 som både et revitalisert og relevant band på «How To Dismantle An Atomic Bomb». Albumet er ikke hundre prosent perfekt, men det er jaggu ikke langt om å gjøre.
Bli ikke overrasket om albumet legges ut i sin helhet på iTunes allerede i morgen.