Vi har lest boka, sett filmene på kino, kjøpt DVD-boksene og spilt spillene. Etter det siste «Ringenes Herre»-spillet «Atter en konge», skulle man tro at man var kommet til veis ende. Tydligvis ikke.
«The Lord of the Rings: The Third Age» er nemlig det tredje spillet i rekken av lisensierte «Ringenes Herre»-spill. Men vent nå litt, reddet vi ikke Midgard og tilintetgjorde Ringen i det forrige spillet? Kommer det mer?
Jo da det kommer mer, for det er nemlig lov å fornye seg når man lager en oppfølger. Dette har EA Games gjort og laget et forbløffende nytt og friskt spillkonsept, noe helt annerledes enn forgjengere.
Historien er parallell med filmhistorien, og tar deg til kjente og ukjente steder i et eventyr inspirert av filmene.
Til forskjell fra de tidligere spillene, hvor mye av spillingen gikk ut på å hamre inn knappekombinasjoner for å utføre kombinasjonsknep i hektisk tempo, har «The Lord of the Rings: The Third Age» en mer bedagelig gang.
Selve spillet spilles fra et tredjepersons synspunkt. Ved å traske rundt og utforske steder i Midgard, får du oppdrag du må utføre. På veien kommer du over skatter, nye følgesvenner og ikke minst monster som orker, ringskrømt og det som verre er.
Alle kampene er rundebasert, ikke helt ulikt spill som «Final Fantasy». Klarer du alle oppdrag i et område, får du muligheten til å spille fra Saurons side.
Dermed kan du gå amok som Balrog eller Ringskrømter i sidespillet og drepe usle hobbiter og en bleik trollmann med skjegg.
Grafisk sett er dette spillet en perle. Orker ser ut som orker, områdene ser ut som det er hentet rett fra filmene. Stemmer fra de opprinnelige skuespillerne er med på å gjøre at du føler deg tilstede i Midgard.
«The Lord of the Rings: The Third Age» når ikke helt opp til «Final Fantasy»-spillene, men det er et svært hederlig forsøk. Historien, som går på tvers av filmene, engasjerer og gjør dette til en spennende spillopplevelse.
Vi er nok ikke lei «Ringenes Herre» riktig ennå.