Det ultimate marerittet for dykkere.
Jo da: Tenk å være på avslappende ferie og bli med dykkerbåten ut på åpne havet sammen med mange andre. Og så: bli glemt igjen!
Er det mulig?
Selvfølgelig er det mulig. Og denne historien skal visstnok være basert på en sann historie.
Det ubeskrivelige blir da, i all enkelhet: Å vite at man skal dø, er én ting. Å ha time etter time etter time til å tenke over det først, synes ikke å være noen trøst. I det hele tatt.
«Open Water» er blitt beskrevet både som et «Blair Witch Project» til havs og som en minimalistisk lavbudsjettgjenopplivning av «Haisommer» - av entusiaster. Andre forstår ikke bæret, og synes at så kjedelig kan uavhengig amerikansk lavbudsjettfilm være.
Denne anmelder havner et sted midt imellom. Og må berømme filmens siste kvarter for kvalmefrembringende ikke-effekteri.
JON SELÅS