Revolusjonen består i at filmen er laget utelukkende på «blue screen». Det vil si at absolutt alt - bortsett fra noen håndholdte rekvisitter og, visstnok, en flykabin - er konstruert og animert i datamaskiner.
Skuespillernes oppgave har vært å spille ut sine roller foran en nøytral skjerm - alene eller sammen - for deretter å bli virtuelt satt inn i den allerede ferdiglagede filmen.
Det fungerer aldeles utmerket! Plottet er spunnet rundt en gammeldags science fiction: Året er 1939, og frilans-frihetskjemperen og det tekniske geni Sky Captain (Jude Law) bekjemper tilværelsens ondskap i fly fra sin hemmelige base.
At Ondskapen, Dr. Totenkopf (!), gis figur av den gamle kjempen Laurence Olivier, som døde i 1989, gir en litt nifs, dog relevant, tilleggsdimensjon om nåtidens filmmuligheter.
En dag invaderes jorden av mystiske kjemperoboter. Og Sky Captain stilles på sitt livs prøve - for øvrig sammen med den helt usedvanlig scoop-instilte journalisten Polly (Gwyneth Paltrow).
Det blir et eventyr kloden rundt (alt innspilt i et studio i London), en underlig blanding av «Indiana Jones», «Batman», «Jurassic Park», «James Bond» og 40-tallets film noir agentfilmer.
Alt i en nostalgisk og godt-fungerende gammelt-fotografi-brunlig-patina. Og våre helter i passelig forloren-romantisk og svakt kjønns-fordomsfull setting.
Filmens svakhet er at selve dramaturgien blir for flat og skuespillerne ørlite for lite levende oppi all denne tekniske fortellerglede.
Men underholdende, det er det!
JON SELÅS