De lange linjers skjønnhet
Lange flater, klangstudier og dyp meditativ ro preger Trygve Seims annen utgivelse for ECM. Platetittelen er et ord fra sanskrit som kan oversettes med «møtested» eller «der tre elver møtes», og man kan nærmest se for seg at man sitter ved elvedeltaet og mediterer over elvenes gang gjennom verden.
Her er spennende klangformasjoner, som et vibrerende orgelpunkt med akkordion og trombone, deilige klangflater med messing og strykere og noen særs vakre melodilinjer. Seim og Arve Henriksen har solistiske hovedroller i en musikk som gir et gjennomkomponert inntrykk.
Det kan i enkelte partier virke som om Seim har tatt farge av Henriksens såre, orientalske tone. Frode Haltlis akkordeon og mer rytmiske partier som «Dansante» og del tre av suiten «Himmelrand i Tidevann» gir en sørkontinental stemning, en snev av humor og en kjærkommen kontrast til de ellers så strengt innadvendte strekkene.
CARL PETTER OPSAHL