Digitale sjeler lager varm og vakker musikk.
Nicholas Sillitoe og Per Martinsen i Illumination er bare en hårsbredd fra å ha levert et mesterverk med «The Poppy Rocks», som er et elektronisk album spekket med virkelig gode sanger!
Det begynner å bli en stund siden Röyksopp traff blink med «Melody AM». Historien vil neppe gjenta seg, men duoen Nicholas Sillitoe og Per Martinsen har uansett laget et vakkert, lett dovent og duvende elektronisk album med sjel og varme.
Allerede under melankolske «Summertime's Gone By», som innleder «The Poppy Rocks», er det klart at Illumination kan nå langt denne gangen.
Inntrykket svekkes ikke av nydelige «Here Come The Stars» hvor klassisk skolerte Sillitoe avslører hvilken god sanger han i virkeligheten er. Deretter følger «Kool Karma». En perle av en crossoverlåt hvor Anneli Drecker bidrar med vidunderlig sang.
Bruken av akustisk gitar, munnspill, piano, orgel og cello forsterker inntrykket av at «The Poppy Rocks» er et protestalbum hvor Sillitoe og Martinsen tar et oppgjør med klubbmusikken som ofte virker dekadent, kjølig og overflatisk. House- og teknorøttene er fortsatt til stede, men Illumination har komponert melodier som fungerer på flere plan. Nicholas Sillitoe og Per Martinsen har brukt elektronikken til å lage et helstøpt album for 2004. I så måte er den tilbakelente, rustikke og knitrende elektronikaballaden «You Lift Me Up» noe av det mest forheksende vakre jeg har hørt i år.
ESPEN A. HANSEN