Pregløs debut av engelsk-irsk-norsk rockeband
NME er selvfølgelig fra seg av begeistring for dette middelmådige indierockbandet. Ikke skjønner jeg hvorfor. For «Revolution» må sies å være en skuffende opplevelse. Det at nordmannen og bergenseren Pål Hegland er bandets bassist, hjelper heller ikke noe særlig. For M.A.S.S vakler seg gjennom ti låter
uten noen gang å komme helt i mål. Et av problemene er at de høres ut som så innmari mange andre band, og at musikken deres aldri blir noe mer enn helt grei. Vokalist Justine fremstår dessuten som pregløs og noe gnålete (selv om hun i den småtøffe «Live A Little» faktisk høres litt ut som PJ Harvey). «Get Ready» og «Don't Wanna Wait Anymore» er helt streite rockelåter, men det er ikke bra nok til at M.A.S.S bør håpe på det store gjennombruddet.
MARIT AABY VEBENSTAD