Sett deg inn i en av åtte forskjellige Ferrarier og flis avgårde ned en av 15 baner med solen i ryggen og en heiende berte i passasjersetet.
For deg som husker «Outrun», vil denne oppfølgeren muligens virke som en forførende mulighet til å gjenoppleve et vakkert minne fra barndommen.
Selv kunne jeg ha klart meg fint med å la minner være minner. «Outrun 2» fremstår nemlig som ganske platt og umoderne. Omtrent som å møte opp på byens hotteste klubb med to år gamle moteklær.
Litt av skylden for det må «Burnout 3» ta, det frenetiske bilspillet jeg belønnet med terningkast seks for noen uker siden. Et så vellaget, så omfattende og så underholdende spill at det aller meste i samme gate vil blekne.
Man kan si mye om å sladde elegant fra sving til sving mens man unnviker den ene bilen etter den andre. Man kan dessuten skrive en sonette eller to om den fagre møyen som jubler når du kjøper pent.
Konverteringen fra arkade-versjonen er dessuten ganske vellykket, med nye moduser og Xbox Live-spilling attpåtil.
Men i konkurranse med å brutalt feie motstandere ut over autovernet, å rase avgårde i motgående kjørefelt og å bivåne spektakulære kollisjoner i sakte film, blir «Outrun 2» SÅÅÅ to måneder siden.
Uflaks igrunn, for «Outrun 2» så lenge ut til å bli et av de kuleste urealistiske bilspillene i år. Og i all rettferdighetens navn, er det nok enkelte som vil hente såpass mye nostalgiglede ut av spillet at det er verdt en titt - uansett hvilke andre spill det konkurrerer mot.
For min egen del, velger jeg å kalle en spade for en spade: «Outrun 2» er dessverre ganske kjedelig.