Filmen om den store reformator Martin Luther ender opp som et middels såpedrama.
Aller verst er det at filmen ikke engang vil pirre nysgjerrigheten blant folk for dette meget interessante, sammensatte, besatte, dypt begavede, demoniske og epokegjørende mennesket.
Det hadde han fortjent!
Martin Luther (1483-1546) var fransiskanermunken som havnet i grunnleggende konflikt med den daværende religiøse praksis i pavekirken i Rom. Og dermed (faktisk mot sin egen vilje) ble opphavet til de reformerte kirkene, også vår egen norske statskirke.
Filmen «Luther» makter på ingen måte å yte hverken mannen eller hans virke rettferdighet - hverken på godt eller vondt. Den forenkler grovt, den mister åpenbare poenger, den kiler så vidt på overflaten, den forskjønner mannen utillatelig. Og til sist blir den direkte latterlig, når eks-nonnen Catharina von Bora forsøker å forføre sin stivsinnede kommende make i syngende og dansende Bollywood-stil.
Nei, dette er ingen filmtese å slå opp på noen dører, hverken kinoer eller kirker!
JON SELÅS