Rå og renskåren beskrivelse av en dyster side av det kinesiske samfunn som landets myndigheter definitivt vil skjule.
Der «Snikende tiger, skjult drage» og andre estetisk vakre filmer fra Kina opphøyer rikets historie til vakker poesi, graver «Blindgangen» i møkka. Nærmere bestemt i mørke gruveganger der et menneske er mest verdifullt i død utgave. For som det sies: Det eneste Kina har nok av, er mennesker.
Regissør Li Yangs dystre, intense og nærmest thrilleraktige fortelling ble da også straks forbudt i hjemlandet. Dette er neppe saker å minne verden om fire år før OL i Beijing.
Rett på sak går regissøren; vi møter to menn som dreper en tredje, for så å true gruvens ledere. Sjefene tror det hele er en ulykke, mens de to gutta rått spekulerer i å hale mest mulig penger ut av ledelsen for ikke å sladre. Selvfølgelig lykkes de i geskjeften, og jakten på et nytt offer starter.
Filmen forsøker ikke ett sekund å fri til publikum med attåt-saker som malende bilder eller musikk. Alt er skåret inn til beinet, rett på sak - enten vi er i gruven, på horehus eller en aldeles stusslig mini-hybel. Kan en film kalles renskåret, så er det denne.
BORGHILD MAALAND