«Catwoman» er en fin film å se på. Takket være Halle Berry. Som film betraktet faller den mellom alle de stolene den forsøker å sette seg på.
Catwoman er det kvinnelige motstykke til Batman, født av Bob Kean, som tegnet begge. Den franske regissøren Pitof er ikke i nærheten av den friskheten og humoren som gjennomsyrer tegneserien.
I stedet starter han med en nærmest søtladen intro-histore om en lett lurvete reklametegner (Halle Berry) i et kosmetikkfirma. Hun blir drept fordi hun oppdager at hudkremen som skal lanseres, er livsfarlig.
Dermed introduseres en snev av samfunnsengasjement og feminisme.
Når den døde tegneren blir vakt til live av sendebudet til en egyptisk kattegud, gjenoppstår Halle Berry i lakk og lær, og det er nå filmen blir severdig for halvparten av menneskeheten. Til slutt rundes filmen av med kjærlighet uten fremtidshåp og actionoppgjør mellom de gode (Halle Berry) og de onde (kosmetikkfabrikantene) kreftene i eventyret.
Mye ville være vunnet dersom regissøren hadde valgt hva han ville vektlegge i filmen. Som det er, er den litt av hvert som til sammen ikke blir til noe mer enn en jevn og uengasjerende underholdningsfilm med en god porsjon øyenslyst og filmeffekter som ville vært sensasjonelle for ti år siden.
ASTRID SLETBAKK