Struttende, rått og blankpolert fra Mutter.
Ikke mange kombinerer et rått sigøynerstrøk med blankpolert klassisk klang slik Anne-Sophie Mutter gjør. Kanskje er det derfor Peter Tsjajkovskijs fiolinkonsert blir så fantastisk i hennes hender.
På sin nye plate former hun den fritt og fører detaljene motstrøms, samtidig som spillet lyser av perfeksjonisme.
Takket være henne blir konserten langt mer enn et virtuost bravurnummer med et melankolsk mellomspill. Den når dypere.
Mutter og dirigent André Previn har koblet den russiske musikken med den mer ukjente tsjekkisk-amerikanske Erich W. Korngolds fiolinkonsert.
Verket fra 1947 klinger av Hollywood og falmende europeiske tradisjoner, men også det strutter av Mutters overskudd.
Orkestrene, henholdsvis Wiener Philharmoniker og London Symphony Orchestra, har ikke helt futt til å matche henne, men platen er en begivenhet samme hva.
ASTRID KVALBEIN