Plasserer seg et sted mellom Motorpsycho og We - uten psykedeliaen.
Per Borten og Cadillac tok allerede på forrige plate steget vekk fra sin tunge bluesplattform og over i et mer alternativt hardrock-landskap. Linjen strekkes videre på «Magnetic City», som inneholder noen klassiske spor i den melodiøse, svært dynamiske hardrock-genren («Wilder Than This», «(Through And) Beyond All», «Locomotive») med kvasse riff og skitten bass. Likevel er materialet - spesielt midtveis på platen - svakere enn både hode og halen, noe som nødvendigvis går utover helheten. Men enkeltvis - og sikkert live - fortsetter Cadillac å imponere.
STEIN ØSTBØ