Her kommer nemlig spillet for alle hobbygartnere, fossilfantaster og amatørmøblerere.
De enkleste og mest hverdagslige foretak blir til lett og lystig moro i Nintendo-spillet som nå, etter to hele år med ventetid, endelig har kommet til Europa også.
Og at det har latt vente på seg kommer godt frem i spillet. «Animal Crossing» er simpelt i sitt utseende, med oppblåste teksturer, flate miljøer og enkle figurer. Men fokuset her ligger på alt annet enn grafikk, og dette enkle utseendet er heller med på å understreke det.
For «Animal Crossing» er en sær skrue.
Her har du en verden bebodd av talende dyr, og hvor en begivenhetsfull dag går ut på å snakke med apekatter og løver, plante trær og forhåpentligvis fange en fisk som er større enn den du fanget i går.
Det høres kanskje forskrekkende kjedelig ut.
Men under den tilsynelatende enkle overflaten ligger det et spill som garantert vil gi deg smil etter smil. Dine medmennesker - jeg mener meddyr - vil overraske deg dag etter dag, og du vil etter hvert gro fast i dette koselige skogssamfunnet.
Som den eneste figuren i spillet som faktisk ikke er et dyr, ankommer du den knøttlille landsbyen hvor du blir tildelt et lite hus du skal pleie og tilbakebetale til den lokale kjøpmannen Nook. Han er for øvrig en vaskebjørn blant vaskebjørner, og har en god nese for penger.
Her skal du leve og bo, forhåpentligvis i flere år.
For det har seg slik at «Animal Crossing» går frem i sanntid. Det betyr at når klokken er elleve på formiddagen den åttende oktober 2004 her på planeten jorden, vil det være nøyaktig samme tid i den digitale dyreverdenen.
Dette åpner for mange interessante muligheter. Klokken ti på kvelden stenger butikken og dyrene går for å legge seg. Jeg ble også fortalt ved midnatt at hvis jeg ikke gikk og la meg nå, ville morgendagen ikke bli særlig hyggelig.
Et glimrende godt poeng, kjære dyrevenner.
Innbyggerne vil også feire deg på bursdagen din, og helligdager slik som julaften vil bli passende markert når den tiden kommer. Sesongene skifter etter virkeligheten, høst blir til vinter, og en frisk vår blir til en varm sommer.
Det er klart at «Animal Crossing» er et spesielt og sært spill. Og med disse betegnelsene faller det under en slem forbannelse: Det vil absolutt ikke passe for alle.
For mange vil nok det enkle og relativt målløse innholdet bli litt for simpelt. Det er grenser for hvor moro det er å plante trær og grave ting opp fra bakken. Det er klart at «Animal Crossing» bør nytes i korte intervaller over lang tid.
Det blir nesten litt som en julekalender gjennom hele året. Du må åpne den litt dag for dag, bare for å se hva som skjuler seg bak dagens luke.
Det er også viktig å nevne at «Animal Crossing» drar full utnyttelse av Nintendos berømte «connectivity»-konsept. Ved å koble til en Game Boy Advance vil det åpne seg en helt ny verden med ekstrainnhold.
Til syvende og sist er «Animal Crossing» egentlig et friskt og overraskende spill, til tross for sitt noe éndimensjonale innhold.
Men i lengden blir det også litt for enkelt og monotont for de mest hardbarkede spillerne. For de minste derimot, og for de litt større som greier å holde et åpent sinn ovenfor snakkende dyr i pysjamaser, vil det om ikke annet være en interessant opplevelse.
Jeg lurer bare på hva dyrene vil gi meg på bursdagen min senere denne måneden?
ERLING ELLINGSEN