Tidløs eleganse i ulekker innpakning
Det finnes flere Frank Sinatra'er. Karrieren til New Jerseys største sønn kan grovt deles opp i tre deler: Jazz- og swingidolet som ga verden dens kanskje første smak av genuint tenåringshysteri. Den eldre sangstatsmannen som trass svekkede vokale evner fremdeles skapte standarder, utgitt på plateselskapet han selv startet, Reprise Records. Den delen de fleste vil huske best, er likevel den midterste, og det er den denne trippel-CD'en befatter seg med.
Hva gjør en stor sanger? Et notorisk subjektivt spørsmål, men Frank Sinatra gjorde sannelig sitt for å svare på det på albumene han laget for Capitol i årene 1953-1962. Konseptplatene han lagde i tospann med den inspirerte arrangøren Nelson Riddle i den første halvdelen av denne epoken, vil bli stående som nær perfekte eksempler på kunsten.
Oppdateringene av klassisk materiale på album som det blå «In The Wee Small Hours» (1954) og det livsnyterske «Songs For Swingin' Lovers» (1956) er så å si uten unntak definitive.
Aller helst bør man høre de opprinnelige albumene. Og «The Capitol Collection» fra 1990, også den trippel (og bedre hva gjelder både innhold og utseende), bød på hele 75 sanger, der «The Platinum Collection» bare kan skilte med 48. Plateselskapets forbrukerfiendtlige antikopieringsteknologi er et annet argument for å ta seg bryet med å jakte en bedre, stiligere samling.
MORTEN STÅLE NILSEN